Mat til babyen det første året
Ernæring spiller en særlig viktig rolle for barnets vekst og utvikling det første leveåret. Melk er grunnlaget i kostholdet, mens andre matvarer innføres gradvis ut fra babyens alder, vekst og individuelle behov. Et godt planlagt kosthold omfatter melkemåltider, annen mat og ved behov tilskudd av bestemte vitaminer og mineraler.

I denne artikkelen
Ti grunnregler for å innføre fast føde
Overgangen fra bare melk til et mer variert kosthold må skje gradvis, samtidig som du følger nøye med på barnets reaksjoner. Valg av matvarer, tilberedning, mengder og tidspunktet for innføring er viktige hensyn.
- La barnets vekst avgjøre når dere begynner med annen mat. Nye matvarer innføres mellom femte og sjette levemåned. Barn som legger saktere på seg etter femte måned, begynner tidligere, mens babyer som vokser godt, kan vente til de har fylt seks måneder.
- Utvid menyen gradvis. Innfør én til to nye matvarer i uken, slik at barnet blir kjent med ulike typer mat litt etter litt.
- Tilby nye matvarer hver for seg. Begynn med små mengder, tilberedt og tynnet ut på en passende måte, slik at du kan følge med på hvordan barnet tåler hver ny matvare.
- Vær særlig forsiktig ved tendens til allergi. Nye måltider bør innføres enda langsommere hos babyer som allerede har vist tegn på at de ikke tåler enkelte matvarer, og hos barn med foreldre som har matallergi. Velg fortrinnsvis matvarer med lavere risiko for å utløse allergiske reaksjoner.
- Bruk ved behov melken barnet allerede drikker. Hvis melkemåltidene ikke gir nok melk, kan den samme melken tilsettes fruktmos, grønnsaksmos eller grøt.
- Unngå unødvendige tilsetninger. Ikke tilsett salt eller andre krydder i spedbarnets mat, og unngå også store mengder sukker.
- Velg gode råvarer og oppbevar ferdig mat riktig. Bruk helst ferske, modne råvarer og frosne matvarer bare unntaksvis. Nylaget mat kan oppbevares i kjøleskapet, men bør brukes innen de neste 24–48 timene.
- Tilpass konsistensen til barnets alder. I starten, når annen mat innføres i løpet av de første seks levemånedene, kjøres maten til en glatt mos. Senere kan den serveres finhakket eller most.
- Innfør passende spiseredskaper gradvis. Til babyer over seks måneder kan flytende mat tilbys i kopp, og mos og grøt med skje.
- Gjør det til en vane å drikke vann. Unngå å gi søtet juice ofte, særlig når barnet skal sovne. Usøtet juice kan tilbys til et måltid, mens barnet gradvis lærer å slukke tørsten med vann.
Hovedelementene i spedbarnets kosthold
Kostholdet til en frisk baby det første året kan deles inn i tre hoveddeler: melk, annen mat eller blandet kost, og tilskudd av vitaminer og mineraler.
Melk kan gis på tre måter: fullamming, en kombinasjon av morsmelk og morsmelkerstatning, eller bare industrielt fremstilt morsmelkerstatning. Valget avhenger av muligheten for å amme, mengden morsmelk, barnets vekst og andre forhold knyttet til helse og ernæringsbehov.
Morsmelk og betydningen av amming
Et barn regnes som spedbarn fra fødselen til ettårsdagen. Betegnelsen «diebarn» viser til sammenhengen med amming, som gjennom store deler av menneskehetens historie har vært den viktigste måten å gi babyer mat på.
De første fem til seks månedene har morsmelk klare fordeler fremfor andre måter å gi mat på. Sammensetningen er tilpasset barnets behov og gir næringen som trengs for normal vekst og utvikling.
Hva morsmelken inneholder, og hvordan den beskytter barnet
Vann utgjør den største delen av morsmelken, omtrent 87,5 gram per 100 milliliter. En frisk baby som får nok morsmelk, trenger derfor vanligvis ikke ekstra væske. Morsmelk inneholder karbohydrater, lettfordøyelige proteiner og fett, samt vitaminer, mineraler, enzymer og immunologisk aktive stoffer. Forholdet mellom disse bestanddelene er tilpasset spedbarnets behov.
De immunologisk aktive bestanddelene har særlig betydning for beskyttelsen mot ulike infeksjoner, spesielt tarminfeksjoner, men også andre smittsomme sykdommer. Amming er også forbundet med lavere sannsynlighet for å utvikle enkelte allergiske tilstander.
Betydningen av amming for intellektuell utvikling og syn er også undersøkt. Enkelte studier har antydet bedre intellektuelle evner og skarpere syn hos barn som ammes, sammenlignet med babyer som får morsmelkerstatning uten tilsatte langkjedede flerumettede fettsyrer, kjent som LCP. Disse funnene er forskningshypoteser om mulige forskjeller, ikke en garanti for et bestemt utviklingsforløp.
Amming som følelsesmessig erfaring
Amming handler om mer enn å gi mat. Den gir også nær kontakt mellom mor og barn, slik at babyen opplever beskyttelse, omsorg og kjærlighet. Nærhet, berøring og gjensidig kommunikasjon gir stadig sosial stimulering. Ammingen har derfor betydning utover ernæringen alene.
Amming kan også spare familien for utgifter. Mating med industrielt fremstilt morsmelkerstatning anslås å koste omtrent tre ganger så mye som et godt kosthold for en ammende mor.
Når bør ammingen begynne?
Det er ønskelig å begynne ammingen så tidlig som mulig etter fødselen. Hyppig amming er særlig viktig de første dagene, fordi den stimulerer melkekjertlene og øker melkeproduksjonen. I denne første perioden etablerer mors kropp gradvis laktasjonen, det vil si produksjonen og utskillelsen av melk.
Hvordan endrer morsmelken seg etter fødselen?
Morsmelken har ikke helt samme sammensetning gjennom hele ammeperioden. Egenskapene endrer seg med fasene i melkeproduksjonen og varierer også i løpet av et enkelt ammemåltid. Det skilles mellom tre hovedtyper: råmelk, overgangsmelk og moden morsmelk.
Råmelk – den første morsmelken
Brystene produserer råmelk, også kalt kolostrum, de siste dagene av svangerskapet og de første to til tre dagene etter fødselen. Denne første melken er særlig rik på biologisk aktive stoffer. Den skiller seg fra moden melk i utseende, kjemisk sammensetning og beskyttende egenskaper. Den karakteristiske gulfargen skyldes et høyere innhold av vitamin A og karoten. Sammenlignet med moden melk inneholder den mer protein og salter, men mindre fett og karbohydrater.
Den er særlig rik på sekretorisk immunglobulin A og antistoffer rettet mot ulike sykdomsfremkallende organismer. Hovedoppgaven er å beskytte den nyfødte. Det høyere saltinnholdet bidrar også til at tarmen tømmes, slik at barnet får ut mekonium, den første avføringen.
Overgangsmelk
Fra omtrent fjerde til fjortende dag etter fødselen produseres overgangsmelk. Den beholder enkelte egenskaper fra råmelken, mens sammensetningen gradvis nærmer seg moden morsmelk. I denne perioden synker konsentrasjonen av proteiner og immunglobuliner. Samtidig øker andelen fett, melkesukker eller laktose, og vannløselige vitaminer, og det samlede energiinnholdet stiger.
Moden morsmelk
Produksjonen av moden melk begynner i tredje eller fjerde uke etter fødselen. Mengden og sammensetningen kan dekke babyens ernæringsbehov gjennom det første halvåret.
Melkens sammensetning endrer seg også i løpet av selve ammemåltidet. I begynnelsen er melken vanligvis mer vannholdig og inneholder mindre fett. Etter hvert øker fettinnholdet, slik at melken mot slutten av måltidet blir mer energitett. Det antas at denne melken bidrar til metthetsfølelse og til at barnet avslutter måltidet av seg selv. Derfor understrekes betydningen av å la ammingen vare lenge nok til at barnet får dekket energibehovet sitt.
Et vannaktig utseende betyr ikke at melken er næringsfattig
Moden morsmelk ser ofte tynnere og mer gjennomsiktig ut enn råmelk. Det kan noen ganger føre til den feilaktige oppfatningen at den ikke er næringsrik nok. Denne oppfatningen kan få mor til å innføre en flaske med annen melk uten at det er nødvendig, noe som gradvis kan føre til mindre amming.
Moden morsmelk og kumelk har omtrent samme energiinnhold: rundt 68 kilokalorier per 100 milliliter, eller 285 kilojoule per 100 milliliter. Forskjellen mellom dem handler ikke bare om energiinnhold, men også om sammensetningen og hvor godt melken passer til babyens behov.
Ubegrunnede påstander om at mor har for lite melk, eller at melken er næringsfattig, kan føre til unødvendig bruk av morsmelkerstatning, særlig i den sårbare perioden da melkeproduksjonen etableres, og deretter til at ammingen gradvis opphører.
Å kombinere morsmelk og morsmelkerstatning
Kombinert melkeernæring, eller delamming, innebærer at babyen får industrielt fremstilt morsmelkerstatning i tillegg til å bli ammet. Morsmelkerstatningen må passe til barnets alder og kroppsvekt.
Det anbefales å rådføre seg med barnelege før denne måten å gi mat på innføres. Behovet for ekstra melk vurderes ved å følge barnets vektøkning. En av metodene som kan brukes, er å veie babyen før og etter amming. Disse opplysningene brukes til å vurdere om det faktisk er behov for å kombinere morsmelk og morsmelkerstatning.
Mating med morsmelkerstatning
Hvis mor ikke kan eller ikke ønsker å amme, kan babyen få industrielt fremstilt morsmelkerstatning. Disse produktene er vanligvis basert på kumelk, men sammensetningen er tilpasset spedbarnets ernæringsbehov. Mengdene og forholdet mellom proteiner, fett, karbohydrater, vitaminer og mineraler skiller seg fra vanlig kumelk, slik at produktene passer bedre tidlig i livet.
Morsmelkerstatning fra fødselen og tilskuddsblanding
Det skilles mellom morsmelkerstatning beregnet fra fødselen og tilskuddsblanding for senere bruk. Morsmelkerstatning fra fødselen er beregnet på de første fire til fem månedene, men kan også brukes gjennom hele det første leveåret.
Tilskuddsblandinger er beregnet på en senere fase, etter at barnet har fylt fire måneder. De inneholder høyere konsentrasjoner av protein og fett enn morsmelkerstatning fra fødselen. I tillegg til laktose kan de inneholde andre karbohydrater, blant annet maltodekstrin og stivelse, samt tilsatte vitaminer og mineraler. Denne sammensetningen kan gjøre dem noe tykkere, og det antas at de gir en sterkere metthetsfølelse hos enkelte barn.
Hvorfor er vanlig kumelk ikke en egnet erstatning?
Kumelk, enten den er fersk, pasteurisert eller i pulverform, regnes ikke som egnet hovednæring for barn under ett år. Selv om den kan dekke visse energibehov, er sammensetningen vesentlig forskjellig fra morsmelk. Den inneholder mer protein og mineraler, noe som gir en ekstra belastning på spedbarnets umodne nyrer.
Samtidig inneholder den en mindre andel umettede fettsyrer, blant annet oljesyre, linolsyre og linolensyre, som har betydning for normal vekst og utvikling. Kumelk inneholder også mindre vitamin C, vitamin E og jod, samt utilstrekkelige mengder jern. Jernet i kumelk tas dessuten dårligere opp i fordøyelsessystemet.
I tillegg kan intakte proteiner i kumelk øke risikoen for allergi mot disse proteinene hos mottakelige spedbarn.
Annen mat – overgangen til et mer variert kosthold
Tilleggskost er mat barnet får ved siden av melken, og som ikke inngår i den grunnleggende melkeernæringen. Nye matvarer innføres ikke før slutten av fjerde måned, fordi det ikke forventes særlige fordeler ved en tidligere start. Annen mat må samtidig innføres senest ved slutten av sjette måned, når melk alene ikke lenger fullt ut dekker alle ernæringsbehovene til det eldre spedbarnet.
Nye matvarer innføres én om gangen, med noen dagers mellomrom, slik at eventuelle reaksjoner kan oppdages. En vanlig rekkefølge er fruktjuice, fruktmos, grønnsaker, grøt med melk, kjøtt og fisk.
For barn med nære familiemedlemmer som har allergiske sykdommer, brukes en mer forsiktig plan. Denne tilnærmingen innebærer senere innføring av blant annet sitrusfrukter, nøtter, egg, fisk, kumelk fra butikk og kornslag som inneholder gluten, med anbefaling om å vente til slutten av første leveår.
Industrielt fremstilt spedbarnsmat kan også inngå i tilleggskosten. Slike produkter lages av ingredienser med kontrollert opprinnelse, og ferdiglaget mos av god kvalitet er et praktisk alternativ for foreldre.
Frukt i babyens kosthold
Frukt gir energi, vitaminer, mineraler, vann og kostfiber som bidrar til god fordøyelse.
Frukt innføres tidligst etter at barnet har fylt fem måneder. Først kan fruktjuice tilbys i tillegg til et melkemåltid, og senere fruktmos. Hvis barnet legger godt på seg, utsettes innføringen av annen mat til det har fylt seks måneder. Hos babyer som legger saktere på seg, kan man begynne etter femte måned.
Fordi ny mat kan gi fordøyelsesplager som magekramper eller diaré, anbefales det å tilby frukt om formiddagen i starten. For barn fra familier med tendens til allergi gjelder særlig forsiktighet med sitrusfrukter: sitron, appelsin, mandarin og grapefrukt.
Grønnsaker som del av tilleggskosten
Grønnsaker inneholder vanligvis færre kalorier enn frukt, men er en verdifull kilde til vitaminer, mineraler, vann og kostfiber. Bidraget til regelmessig tarmfunksjon og god fordøyelse er særlig viktig.
Grønnsaker planlegges innført etter sjette levemåned, helst til lunsj. Start med små mengder, og øk dem gradvis i ukene som følger, til et grønnsaksmåltid erstatter ett melkemåltid.
Kornprodukter det første året
Korn er en viktig kilde til karbohydrater, planteproteiner og B-vitaminer. Kornprodukter innføres først og fremst for energiinnholdets skyld, særlig når melkemåltidene ikke lenger er nok til at barnet blir mett.
Glutenfrie kornslag, som ris og mais, inngår i planen mellom femte og sjette måned. Kornslag som inneholder gluten, blant annet hvete, bygg og rug, innføres etter sjette måned. I enkelte deler av verden brukes også en tilnærming der innføringen utsettes til slutten av første leveår.
Grøt med frukt eller melk kan først tilbys om morgenen, mens grøt med melk også inngår som kveldsmåltid.
Kjøtt og fisk
Kjøtt og fisk er kilder til jern, animalsk protein og B-vitaminer. Tidspunktet for innføring avhenger av barnets alder og hvilken matvare det gjelder.
Etter sjette eller sjuende måned kan lyst kjøtt fra unge dyr tilbys, blant annet kylling, kalkun og kanin, samt kjøtt fra ung kalv. Hvit fisk, lammekjøtt og kjekjøtt innføres etter niende måned. Fet fisk inngår i planen etter at barnet har fylt ett år.
Å innføre egg
Egg innføres etter niende måned, med små mengder hardkokt eggeplomme først. Eggeplommen kan i starten tilsettes grønnsaksmåltider, og mengden økes gradvis. Etter én til to måneder kan barnet få eggeplomme én gang i uken.
På grunn av muligheten for allergiske reaksjoner innføres eggehvite etter at barnet har fylt ett år.
Vitaminer og mineraler i spedbarnsalderen
Det første leveåret preges av rask vekst og utvikling, og barnet har derfor et vedvarende behov for vitaminer og mineraler. Blant næringsstoffene som får særlig oppmerksomhet, er vitamin C og D, jern og fluor. Disse næringsstoffene har betydning for skjelettutvikling, bloddannelse, oksygentransport, stoffskifte og tannhelse.
Vitamin D og skjelettets utvikling
Vitamin D inngår i kalsiumomsetningen og bidrar til normal mineralisering av skjelettet. Mangel hos barn kan føre til rakitt, en sykdom i skjelettet under vekst som skyldes utilstrekkelig mineralisering.
I tillegg til forandringer i skjelettet kan rakitt gi uro, søvnløshet, irritabilitet, økt svetting og redusert muskelspenning. Tidlige tegn i skjelettet omfatter oppmykning av bakre del av hodeskallen, kalt kraniotabes, firkantet hodeform og fortykkelser av de lange knoklene nær leddene, som kan få leddene til å se doble ut. Senere kan det utvikles feilstillinger som kalvbenthet eller hjulbenthet, samt endringer i bekkenets form som følge av rakitt.
Fordi spedbarnets kosthold gir for lite vitamin D, angir tilskuddsplanen 400–600 internasjonale enheter vitamin D3 daglig fra første måned til slutten av første leveår. I andre og tredje leveår er samme doseområde angitt for vintermånedene.
Ved siden av vitamin D understrekes behovet for tilstrekkelig kalsium fra melk og meieriprodukter, med omtrent 500 ml melk daglig, samt passende eksponering for sollys.
Vitamin C
Vitamin C deltar i flere viktige prosesser i stoffskiftet. Det inngår i omsetningen av glukose og jern, nedbrytningen av kolesterol og enkelte aminosyrer, og dannelsen av blodceller.
Dagsbehovet i spedbarnsalderen anslås til 25–50 mg. Morsmelk inneholder omtrent 50 mg vitamin C per liter, mens vitaminet tilsettes industrielt fremstilt morsmelkerstatning under produksjonen. Slik melkeernæring dekker behovet for vitamin C de første seks månedene. Når egnet tilleggskost innføres, kan barnet også få vitaminet fra andre matvarer.
For barn som får vanlig drikkemelk, inngår et vitamin C-preparat med en daglig dose på 30 mg.
Jern og forebygging av blodmangel
Jern spiller en sentral rolle i transporten av oksygen og elektroner i kroppen. Det meste finnes i hemoglobin, fargestoffet i de røde blodcellene som gjør det mulig å transportere oksygen. Jernmangel kan føre til anemi, også kalt blodmangel.
Spedbarnets behov frem til slutten av første leveår anslås til rundt 10 mg jern daglig. Et godt kosthold er særlig viktig for å forebygge mangel. Dette omfatter amming i minst seks måneder eller bruk av jernberiket morsmelkerstatning, innføring av annen mat mellom fjerde og sjette måned, og matvarer som inneholder jern og vitamin C. Korn, kjøtt, fisk og innmat er blant jernkildene, mens sitron, appelsin og tomat er eksempler på matvarer som inneholder vitamin C.
For barn som ammes utover seks måneder, fremheves muligheten for ekstra jerntilførsel uavhengig av tilleggskosten.
Når kan jerntilskudd være nødvendig?
Forebyggende jerntilskudd i form av et legemiddelpreparat vurderes særlig for bestemte grupper av spedbarn. Dette gjelder for tidlig fødte babyer, fra andre levemåned, tvillinger, barn som har mistet blod, og nyfødte med lav hemoglobinkonsentrasjon ved fødselen. Babyer som vokser svært raskt, har hyppige infeksjoner eller lever i familier med lav sosioøkonomisk status, krever også særlig oppmerksomhet.
For for tidlig fødte barn oppgis en daglig dose på 2–4 mg jern per kilo kroppsvekt, mens det for de andre nevnte gruppene er angitt 1–2 mg/kg daglig.
Fluor og tannhelse
Fluor har både systemisk og lokal virkning på tannhelsen. Den systemiske virkningen innebærer at fluor bygges inn i tannemaljen. Den lokale virkningen bidrar til remineralisering av emaljen og kan ha en antibakteriell effekt. Utilstrekkelig tilgang på fluor er forbundet med økt risiko for karies, eller hull i tennene.
For å beskytte både melketenner og permanente tenner beskrives en kombinasjon av systemisk og lokal fluorvirkning.
Det er ikke fullt avklart om inntak av fluor under svangerskapet kan forebygge karies hos barnet, eller i hvilken grad.
Fluorid i drikkevann og plan for tilskudd
Konsentrasjonen av fluorid i drikkevannet har betydning når behovet for ekstra fluor skal vurderes. Tilskudd er angitt når konsentrasjonen er lavere enn 0,3 mg/L.
Slike verdier er registrert i nesten hele Kroatia. I Kutina, Ivanić-Grad og deler av Vukovar-Srijem fylke er det målt konsentrasjoner mellom 0,3 og 0,6 mg/L. For områder med høyere konsentrasjon beskrives bruk av halvparten av dosen som er angitt for vann med mindre enn 0,3 mg/L fluorid.
Planen for systemisk tilskudd omfatter følgende mengder natriumfluorid:
- Fra sjette måned til slutten av andre leveår: 0,25 mg daglig.
- Fra fylte to år: to tabletter daglig, hver på 0,25 mg.
- Ved fire til fem års alder: tre slike tabletter daglig.
- Fra sjette leveår: én tablett på 1 mg daglig.
For spedbarn som får morsmelk, beskrives også muligheten for at mor tar én fluortablett på 1 mg.
I tillegg til systemisk inntak omfatter lokal tannbeskyttelse fluortannkrem og tannpuss med aminfluoridgel én gang hver sjuende til fjortende dag. Regelmessig tannpuss etter hvert måltid understrekes også.
For full systemisk effekt angis det at tablettene tas minst 200 ganger i året. For også å oppnå lokal effekt kan tablettene løses opp i litt vann eller tygges.
Melkemåltider og annen mat gjennom det første året
Barnets matbehov endrer seg etter hvert som det vokser. Antall måltider, mengdene og andelen melk tilpasses gradvis alderen og innføringen av andre matvarer. Planen nedenfor viser antall måltider per dag, omtrentlige melkemengder og matvaretypene som innføres gjennom det første året.
En veiledende måltidsplan
| Alder | Totalt antall måltider | Melkemåltider | Type melk |
|---|---|---|---|
| 1 måned | Etter barnets behov, omtrent 6–7 | 6–7 × 70–100 ml | Amming eller morsmelkerstatning fra fødselen |
| 2 måneder | 6 | 6 × 100–130 ml | Amming eller morsmelkerstatning fra fødselen |
| 3 måneder | 5–6 | 5–6 × 130–160 ml | Amming eller morsmelkerstatning fra fødselen |
| 4 måneder | 5 | 5 × 160–200 ml | Amming eller morsmelkerstatning fra fødselen |
| 5 måneder | 4–5 | 3 × 250 ml | Amming eller tilskuddsblanding |
| 6 måneder | 4–5 | 2 × 250 ml | Amming eller tilskuddsblanding |
| 7–12 måneder | 4–5 | 2 × 250 ml | Amming eller tilskuddsblanding |
Mengdene i tabellen viser planen for melkemåltider. Barn som ammes, fortsetter å få mat ved brystet.
Å innføre andre måltider
Femte måned: Fruktjuice eller fruktmos inngår i planen, sammen med grønnsaker og ris. Det er angitt ett til to måltider med tilleggskost, inkludert et måltid på omtrent 250 ml.
Sjette måned: Fruktjuice, fruktmos og fruktmos med korn, grønnsaker, glutenfrie kornslag og kjøtt tas med. Det er angitt to til tre måltider med tilleggskost, med frukt- og grønnsaksmåltider på omtrent 250 ml. Kjøtt tilbys to til tre ganger i uken, opptil 20 g per måltid.
Sjuende til tolvte måned: To til tre måltider med tilleggskost videreføres, og kornslag med gluten, kjøtt, eggeplomme og hvit fisk innføres. Kjøtt inngår to til tre ganger i uken i mengder på 30–35 g, og eggeplomme én gang i uken.
For spedbarn som legger godt på seg, forskyves starten med annen mat med omtrent én måned.
Matvarer etter alder
Etter hvert som menyen utvides, omfatter den ulike typer frukt, grønnsaker, korn, meieriprodukter, kjøtt, fisk og egg.
Melk, frukt, korn og grønnsaker
| Alder | Melk og meieriprodukter | Frukt | Korn | Grønnsaker |
|---|---|---|---|---|
| 5–6 måneder | Morsmelk eller tilpasset morsmelkerstatning | Eple, banan, pære | Risflak og maisflak | Gulrot, knutekål, mangold, squash |
| 7 måneder | Morsmelk eller tilpasset morsmelkerstatning | Aprikos, fersken og tidligere innført frukt | Havregryn, hvete, bygg | Potet, brokkoli, spinat |
| 8 måneder | Morsmelk eller tilpasset morsmelkerstatning | Tidligere innført frukt | Brød, kavring | Grønne bønner, gresskar, moste erter |
| 9 måneder | Morsmelk eller tilpasset morsmelkerstatning | Tidligere innført frukt, sitron, appelsin | Pasta | Savoykål, purre |
| 10 måneder | Morsmelk eller tilpasset morsmelkerstatning, ost av kumelk, yoghurt, smør | Blandet frukt | Tidligere innførte kornslag | Tidligere innførte grønnsaker |
| 11 måneder | Tidligere innførte matvarer | Tidligere innført frukt | Tidligere innførte kornslag | Linser, hodekål |
| 12 måneder | Tidligere innførte matvarer | Vannmelon, bær | Kornblandinger | Bønner |
Fett, kjøtt, fisk, egg og søtsaker
| Alder | Fett og krydder | Kjøtt, fisk og egg | Søtsaker og andre matvarer |
|---|---|---|---|
| 5–6 måneder | — | Lyst kylling- og kalkunkjøtt er angitt etter sjuende måned | — |
| 7 måneder | Olivenolje | Kalvekjøtt, kanin | Petit beurre-kjeks, maisflak |
| 8 måneder | — | Lammekjøtt, hvit fisk | — |
| 9 måneder | — | Eggeplomme | — |
| 10 måneder | — | Kjøtt fra ungt storfe og fra voksent storfe | Pudding |
| 11 måneder | — | Videreføring av tidligere innførte matvarer | — |
| 12 måneder | Små mengder krydder, hvitløk | Presset skinke, eggehvite | — |
Egg, fisk, sitrusfrukter, nøtter, peanøtter og produkter som inneholder peanøtter, som enkelte snacksprodukter, trekkes frem som matvarer med større potensial for å utløse allergi. I denne planen utsettes innføringen til slutten av første leveår.
Ernæring for spedbarn med særlige behov
Noen barn trenger ekstra omtanke ved valg av mat på grunn av allergier, fordøyelsesforstyrrelser eller andre helsetilstander. Sentrale temaer er matallergier, cøliaki, gulping, oppkast og gastroøsofageal refluks.
Matallergier i spedbarnsalderen
Allergiske sykdommer blir stadig vanligere, og i høyt utviklede land anslås de å ramme omtrent 5–8 % av barna. Matallergier er mindre vanlige enn allergiske sykdommer samlet sett, men har særlig betydning tidlig i barndommen fordi immunforsvaret og andre beskyttelsesmekanismer i fordøyelsessystemet fortsatt er umodne. Overfølsomhet for melk er registrert hos omtrent 3 % av barna.
Ikke alle ubehagelige reaksjoner på mat skyldes allergi. Allergi utgjør bare en del av de mulige skadelige reaksjonene. Mange andre plager oppstår gjennom ikke-immunologiske mekanismer, som kan være toksiske eller ikke-toksiske. Det kan være krevende å stille diagnosen. Ved mistanke om en bestemt matvare spiller det en viktig rolle å unngå den som del av et egnet utrednings- og behandlingsopplegg.
Vanlige matallergener
Blant matvarene som ofte utløser allergiske reaksjoner hos barn, er:
- Kumelkproteiner.
- Egg.
- Soya.
- Fisk.
- Nøtter.
Kumelk har særlig betydning fordi enkelte spedbarn kan bli eksponert for den allerede rett etter fødselen.
Skjulte allergener i matvarer
Allergener er ikke alltid lette å oppdage i ferdigmat. Små mengder av enkelte ingredienser kan finnes i produkter der foreldrene ikke forventer dem. Eksempler er kumelk i pølser, peanøttolje i blandinger av vegetabilske oljer og lecitin som brukes som emulgator.
Det er derfor særlig viktig å lese innholdsfortegnelsen nøye når barnet har en bekreftet allergi. Enkle måltider laget av kjente råvarer foretrekkes, særlig når maten lages hjemme og foreldrene kan kontrollere innholdet.
Kryssallergi
Likheter mellom allergener kan føre til reaksjoner på flere ulike matvarer eller stoffer i omgivelsene. Hos barn med allergi mot kumelkproteiner er det også registrert en sammenheng med soyaallergi. I enkelte studier forekom slike reaksjoner hos opptil 40 %.
Kryssallergi kan også knytte matallergener til allergener som pustes inn. Eksempler er sammenhengen mellom eple og bjørkepollen, og mellom krepsdyr fra havet og allergener i husstøv.
Hvordan kan du kjenne igjen matallergi?
En allergisk reaksjon kan ramme ulike organsystemer. Oftest oppstår forandringer i huden, munnslimhinnen, fordøyelsessystemet eller luftveiene.
Hudreaksjoner kan omfatte atopisk eksem og urtikaria, også kalt elveblest. Reaksjoner i munnen kan gi kløe eller hevelse i slimhinnen. Fordøyelsesplager omfatter kramper, oppkast og diaré. Symptomer fra luftveiene kan være hoste og pustevansker.
I de alvorligste tilfellene kan det oppstå en systemisk allergisk reaksjon, eller anafylaktisk sjokk, som er en umiddelbart livstruende tilstand.
Hvordan reaksjonene ser ut, og hvor kraftige de er, avhenger også av barnets alder. Hos spedbarn rammes huden og fordøyelsessystemet oftest.
Foreldrenes observasjoner er viktige for å finne et mulig allergen. Opplysninger om nylig innførte matvarer og reaksjoner som fulgte, kan hjelpe barnelegen i vurderingen. Derfor anbefales gradvis innføring av mat, med høyst to nye matvarer i løpet av én uke.
Kosthold ved kumelkallergi
Bekreftet allergi mot kumelkproteiner krever et eget kostholdsopplegg. Dette omfatter fullamming de første seks månedene, samtidig som mor unngår melk og meieriprodukter i sitt eget kosthold.
Hvis amming ikke er mulig, brukes spesielle morsmelkerstatninger der bearbeiding har redusert proteinenes allergifremkallende egenskaper. Blant ingrediensene i slike produkter nevnes hydrolysater av proteiner, soya og kollagen.
Barn med kumelkallergi får heller ikke geitemelk eller sauemelk. Disse melketypene er heller ikke beregnet på vanlig spedbarnsernæring før barnet har fylt ett år.
Etter sjette måned innføres annen mat gradvis, mens kumelk, egg, peanøtter, produkter som peanøttsnacks, svinekjøtt og honning unngås.
Hos mange barn blir matallergier svakere eller forsvinner med tiden. For melk- og eggallergi oppgis det at allergien har gått tilbake hos mer enn tre firedeler av barna innen treårsalderen. En barnelege med kompetanse i allergologi avgjør når en matvare som har utløst reaksjoner, kan prøves igjen.
Forebygging av allergiske sykdommer
Å unngå tobakksrøyk rundt barnet, amme så lenge som mulig og innføre annen mat gradvis etter fjerde måned har betydning for å forebygge allergiske reaksjoner.
Barn med nære familiemedlemmer som har allergiske sykdommer, kan ha betydelig høyere risiko for å utvikle allergi. I enkelte anslag er risikoen opptil 70 %. For denne gruppen barn er det angitt en mer forsiktig tilnærming:
- Fullamming de første seks månedene.
- Gradvis innføring av annen mat etter sjette måned.
- Unngå egg, fisk, peanøtter, svinekjøtt og honning frem til slutten av første leveår.
- Unngå allergifremkallende matvarer i den ammende morens kosthold.
- Ikke røyk i nærheten av barnet.
- Reduser mengden husstøv så mye som mulig.
Cøliaki og glutenfritt kosthold
Cøliaki, også kalt glutenenteropati, er en kronisk sykdom i fordøyelsessystemet som forekommer hos både barn og voksne. Den er forbundet med en vedvarende reaksjon i kroppen på gluten og bestanddelene i gluten, særlig gliadin.
Gluten finnes i bestemte kornslag, først og fremst hvete, bygg og rug. Ris, mais og bokhvete inneholder ikke gluten.
Tegn på cøliaki hos små barn
Symptomene begynner ofte å bli merkbare mellom niende og tjuefjerde levemåned. De kan omfatte fordøyelsesplager, særlig store mengder illeluktende avføring og diaré. Barnet kan legge dårligere på seg, bli irritabelt og utvikle mer uttalt blodmangel.
En barnelege med spesialisering i mage- og tarmsykdommer stiller diagnosen etter nødvendige undersøkelser. Et strengt glutenfritt kosthold er grunnlaget for vellykket behandling og kan gjøre det mulig å fortsette normal vekst og utvikling.
Innføring av glutenholdige kornslag i svært tidlig alder er forbundet med økt risiko for mer alvorlige kliniske former av sykdommen. Derfor er disse kornslagene lagt inn etter sjette måned i planen for tilleggskost, og enda senere for barn med tendens til allergi.
Fordøyelsesplager det første leveåret
Det første leveåret er perioden med raskest vekst og utvikling i tidlig barndom. Et friskt spedbarn dobler vanligvis fødselsvekten i løpet av de første seks månedene og kan ha tredoblet den ved slutten av første leveår.
Fordøyelsesplager er ofte en kilde til bekymring for foreldre og en grunn til å oppsøke barnelege. Blant de vanligste plagene er at små mengder mat kommer opp igjen, altså gulping, samt oppkast og forstoppelse.
Gulping og oppkast er ikke det samme
Gulping, eller regurgitasjon, innebærer at en liten mengde svelget mat kommer opp igjen under eller rett etter et måltid. Dette er vanlig i spedbarnsalderen og avtar som regel gradvis i løpet av det første året.
Oppkast innebærer en kraftigere tømming av magesekken og skjer vanligvis en stund etter måltidet. Gastroøsofageal refluks er en vanlig årsak til at mageinnhold kommer opp igjen.
Gastroøsofageal refluks hos babyer
Gastroøsofageal refluks innebærer at innhold fra magesekken strømmer tilbake til spiserøret. Det forekommer hos omtrent 20–40 % av spedbarn og kan begynne mellom andre og sjette leveuke. Årsakene kan være ulike, men en viktig faktor er at mekanismen som vanligvis hindrer mageinnhold i å strømme tilbake, ennå er umoden.
Når barnet utvikler seg godt og legger tilstrekkelig på seg, regnes dette ofte som et forbigående problem. Hvis maten som kommer opp, derimot fører til at vekten stagnerer eller til andre helseplager, kan tilstanden få trekk av reflukssykdom.
Mulige komplikasjoner ved reflukssykdom
Hyppig tilbakestrømning av surt mageinnhold kan gi betennelse i slimhinnen i spiserøret. I alvorligere tilfeller kan det utvikles blodmangel og oppkast med blod i.
Hvis mageinnholdet kommer opp til luftveiene og ned i luftrøret, kan det oppstå ytterligere komplikasjoner. Disse omfatter betennelse i stemmebåndene, aspirasjonspneumoni og gjentatte bronkitter.
Tilnærminger til behandling av refluks
Behandling av refluksplager kan omfatte kostholdstiltak, endringer i kroppsstilling, legemidler og, svært sjelden, kirurgi. Den europeiske foreningen for pediatrisk gastroenterologi, ESPGHAN, har omtalt disse tilnærmingene i sine faglige anbefalinger.
Kostholdstiltak. For babyer som får morsmelkerstatning, kan spesielle antirefluksprodukter, kjent som AR-erstatninger, brukes for å redusere tilbakestrømning av melk til spiserøret. Fortykning av vanlig morsmelkerstatning med 2–5 % risslim er også beskrevet. Denne måten å tilpasse morsmelkerstatning på gjelder ikke barn som fullammes.
Stillingsendringer. Blant metodene som beskrives, er å heve hodeenden med omtrent 30 %, holde babyen oppreist med hodet mot mors skulder i minst en halv time etter måltidet, og legge barnet på høyre side med hevet hodeende.
Legemiddelbehandling. Dette brukes sjelden, vanligvis etter spesialistvurdering og sykehusutredning hos en barnelege med spesialisering i mage- og tarmsykdommer.
Kirurgisk behandling. Dette brukes ytterst sjelden hos barn.
Andre mulige årsaker til oppkast
Oppkast hos barn skyldes ikke alltid gastroøsofageal refluks. Andre mulige årsaker er overfølsomhet for kumelkproteiner, medfødte avvik i fordøyelsessystemet, stoffskiftesykdommer, infeksjoner og enkelte sykdommer i sentralnervesystemet. Fordi årsakene kan være så mange, er det nødvendig å rådføre seg med barnelege når et barn kaster opp.
En liten oppskriftsamling for babyen
Når du lager mos og andre enkle måltider, kan du kombinere matvarer med ulik opprinnelse og ulikt næringsinnhold.
Oppskriftene omfatter frukt, grønnsaker, korn, melk, kjøtt, fisk og egg, med mengder og tilberedning tilpasset ulike faser av innføringen av annen mat.
Fruktmos med risflak eller maisflak
Ingredienser:
- 100 ml vann
- 5 g sukker, omtrent én teskje
- 15–20 g risflak eller maisflak
- 50–80 g fersk frukt, for eksempel eple, banan, aprikos eller fersken
Slik gjør du
Kok opp vann og sukker, og hell den varme væsken over flakene. Rør til blandingen er jevn og uten klumper.
Tilsett vasket og renset frukt mens blandingen fortsatt er varm. Frukten skal først være revet, most eller finhakket.
Dette måltidet er beregnet etter at barnet har fylt fire måneder, som erstatning for ett melkemåltid.
Etter sjette måned kan risflakene eller maisflakene erstattes med kjeks.
Grøt av semulegryn eller maisgryn med melk
Ingredienser:
- 200 ml melk
- 15 g semulegryn av hvete eller maisgryn, omtrent tre teskjeer
- 15 g sukker
Slik gjør du
Kok opp melk og sukker. Tilsett deretter grynene gradvis under stadig omrøring.
La blandingen koke i omtrent 10–15 minutter, til den har passende konsistens.
Hvis for mye væske fordamper under kokingen, kan du tilsette en passende mengde vann.
Dette måltidet er beregnet etter at barnet har fylt seks måneder.
Grøt med melk og kornflak
Ingredienser:
- 220 ml melk
- 10 g sukker
- 30 g maisflak eller risflak, omtrent sju til åtte spiseskjeer
Slik gjør du
Kok melk og sukker i omtrent tre minutter, og hell deretter blandingen over flakene.
Rør til alle klumpene er borte og grøten er jevn.
Måltidet er beregnet etter at barnet har fylt fire måneder.
Bruk melken barnet vanligvis får: utpumpet morsmelk, morsmelkerstatning fra fødselen frem til fjerde måned, eller tilskuddsblanding etter denne alderen.
Etter sjette måned kan risflakene eller maisflakene erstattes med omtrent 20 g finmalte eller knuste kjeks.
Grønnsaksmos
Ingredienser:
- 50–80 g grønnsaker, for eksempel gulrot, mangold, spinat, knutekål eller blomkål
- 150 ml vann
- 5 g smør
- 100 ml av melken barnet vanligvis drikker
Slik gjør du
Rens grønnsakene, vask dem grundig og kok dem i vann til de er helt myke.
Mos dem deretter, eller kjør dem til en jevn blanding med stavmikser.
Tilsett en svært liten mengde salt og én teskje smør. Juster konsistensen med kokevannet fra grønnsakene eller med melk.
Du kan også tilsette kokte maisgryn eller semulegryn av hvete, samt risflak.
Grønnsaksmos med korn og melk er beregnet etter at barnet har fylt seks måneder.
Grønnsaksmos med kjøtt, fisk eller egg
Ingredienser:
- 80–100 g grønnsaker: gulrot, mangold, spinat, tomat, knutekål, purre, rosenkål, hodekål, squash, bønner eller erter
- 200–250 ml vann
- 5 g smør, omtrent én teskje
- 10 g semulegryn av hvete, maisgryn eller små pastabiter
- 20–30 g kjøtt eller fisk: kylling, kalkun, lam, kalv, lever eller hvit fisk
Bønner og erter er beregnet servert som mos fra tiende levemåned.
Slik gjør du
Kok de rensede og vaskede grønnsakene sammen med kjøttet i lettsaltet vann til alt er helt mørt.
Mos grønnsakene eller bruk stavmikser, og finhakk kjøttet for seg.
Tilsett gryn eller svært små pastabiter i kokevæsken. Når grynene eller pastaen er ferdig kokt, tilsetter du de moste grønnsakene og gir blandingen et kort oppkok.
Tilsett til slutt finhakket kjøtt, fisk eller egg.
Potet, maisgryn eller ris kan brukes i stedet for semulegryn og pasta.
I tillegg til lever kan en hardkokt eggeplomme most med gaffel brukes som erstatning for kjøtt.
Fruktmos med kornflak
Ingredienser:
- 50 ml kokt vann
- 20 g risflak, omtrent fire spiseskjeer
- 100–120 g vasket og renset frukt
- Valgfritt: 100 ml av melken barnet vanligvis drikker
Slik gjør du
Hell det kokte vannet over risflakene, og bearbeid blandingen med en gaffel.
La blandingen avkjøles litt før du tilsetter den klargjorte, finhakkede frukten.
Rør sammen eller bruk stavmikser til ønsket konsistens.
Du kan også tilsette melk som allerede inngår i barnets kosthold.
Etter sjuende måned kan risflak eller maisflak erstattes med to til tre petit beurre-kjeks. Husk at slike kjeks inneholder melk.
Etter niende måned kan melken i mosen erstattes med yoghurt eller ost.
Grønnsaker med korn og olivenolje
Ingredienser:
- Valgfrie grønnsaker
- Ris eller maisgryn
- Vann
- Én teskje olivenolje
Slik gjør du
Rens og vask grønnsakene, legg dem i en kjele og hell over kokende vann til de er dekket.
Når grønnsakene er halvkokte, tilsetter du vasket ris eller maisgryn og én teskje olivenolje.
Fortsett kokingen i omtrent ti minutter.
Når alt er helt mørt, heller du av vannet og moser ingrediensene eller bruker stavmikser. Tilsett ved behov litt av kokevannet fra grønnsakene til ønsket konsistens.
Etter sjuende måned kan måltidet berikes med to til tre spiseskjeer kokt og finhakket kjøtt.
Fra samme alder kan grønnsakene også kokes i silt kjøttkraft i stedet for vanlig vann.
Hvilken melk skal brukes i mos og grøt?
Bruk melken babyen allerede får, når du lager måltider med melk eller grøt med melk.
Dette kan være utpumpet morsmelk, morsmelkerstatning fra fødselen beregnet frem til fylte fire måneder, eller tilskuddsblanding for en senere alder.
Slik forblir melken barnet allerede aksepterer, en del av måltidene mens kostholdet gradvis blir mer variert.

