Stell av nyfødte og babyer
Godt stell er viktig for babyens helse, daglige velvære og atferd. Huden er en av de første måtene den nyfødte får kontakt med omgivelsene på, og hudens utseende og tilstand kan gi nyttig informasjon om barnets helse.

I denne artikkelen
Den sarte huden trenger ekstra omtanke
Kroppen til en nyfødt er fortsatt umoden, og dette merkes særlig på huden. Den er flere ganger tynnere enn hos voksne, og talgkjertlene er ennå ikke fullt utviklet og produserer ikke nok fett. Det beskyttende keratinlaget, som bidrar til å opprettholde hudbarrieren, er også lite utviklet.
Samtidig kommer babyens hud daglig i kontakt med urin, avføring og fuktighet, og den er utsatt for uttørking. God hygiene handler derfor både om å fjerne smuss og om å bevare hudens naturlige beskyttelse.
Bading, bleieskift og annet stell gir også rom for nærhet mellom foreldre og barn. Varsom berøring, en rolig stemme, prat og lek kan gjøre de daglige gjøremålene til hyggelige stunder sammen.
Forberedelser til babyens bad
Før badet begynner, er det viktig å finne frem alt dere trenger. Da kan stellet foregå rolig, uten avbrytelser eller unødig hastverk.
Ha et stort, mykt håndkle innen rekkevidde til å pakke babyen inn i. Finn også frem mild babysåpe hvis dere bruker det, en myk vaskevott eller vaskeklut, ren bomull, fysiologisk saltvann, barrierekrem, rene klær og bleier. Kluter og andre materialer beregnet på engangsbruk skal ikke brukes om igjen.
Gode forberedelser gjør at du kan være hos barnet og gi det din fulle oppmerksomhet under hele stellet.
Badestunden handler om mer enn å bli ren. Den kan også romme varsom berøring, massasje, lek, neglestell og hårklipp ved behov. Slike stunder gir anledning til å knytte bånd, bli kjent med hverandre og ha hyggelig kontakt.
Det første badet til den nyfødte
Det første badet der babyens kropp senkes ned i en badebalje, skjer etter at navlestumpen har falt av og navlesåret har grodd.
Frem til da ivaretas den daglige hygienen ved å vaske én kroppsdel om gangen på et egnet underlag. Slik kan barnet holdes rent uten at hele kroppen senkes ned i vann.
Vask litt etter litt. Begynn med hodet og ansiktet, inkludert øynene, ørene, nesen og hudfoldene på halsen, før du går videre til navlen og området som bleien dekker.
Vær varsom under hele stellet, og la barnet ligge utildekket så kort som mulig.
Vask av babyen på stelleunderlaget
Du kan bruke en myk vaskevott av frotté som er fuktet i varmt vann. Legg babyen på et stabilt, egnet stelleunderlag med en myk tøybleie av bomull over.
Begynn med å rengjøre øynene forsiktig. Før den fuktige vaskevotten over øyelokkene fra ytre mot indre øyekrok. Vask deretter resten av ansiktet, og klapp det forsiktig tørt med et håndkle.
De første tre levemånedene er vann tilstrekkelig når nyfødte og små spedbarn skal bades. Egne babysåper brukes først og fremst til å rengjøre området under bleien.
Hvis du likevel bruker såpe, må vasken tilpasses barnets følsomme hud.
Støtt babyens kropp og hode med én hånd, og vask forsiktig med en myk vaskevott i den andre. Etter at hodet er vasket, skyller du bort eventuelle såperester og tørker det varsomt.
Vask så halsen, brystet, armene og beina. Det er lurt å dekke kroppsdelene som ikke vaskes, med et håndkle slik at barnet holder seg varmt. Har du brukt såpe, må den skylles grundig av før huden klappes forsiktig tørr.
For å vaske baksiden av kroppen snur du babyen forsiktig og legger den en kort stund på magen, med støtte hele tiden. Vask nakken og ryggen, og skyll og tørk deretter huden.
Når navlesåret har grodd, kan små tekstilfibre og annet smuss samle seg i navlen. Dette kan fjernes forsiktig med en bomullspinne og fysiologisk saltvann.
Til slutt snur du babyen tilbake på ryggen, tar av bleien og vasker kjønnsorganene og rumpa.
Hygiene i underlivet og bleieområdet
Kjønnsorganene og rumpa må rengjøres varsomt, med tanke på hudens følsomhet og muligheten for å overføre mikroorganismer.
Vask kjønnsorganene først og rumpa til slutt. Denne rekkefølgen er særlig viktig på grunn av bakteriene som naturlig finnes rundt endetarmsåpningen.
Underlivsstell hos jenter
Hos jenter kan du under vasken se ansamlinger av avstøtte hudceller mellom de ytre kjønnsleppene. Rengjør området forsiktig med steril gasbindkompress eller myk bomull fuktet med rent vann eller en egnet rensemelk.
Tørk alltid forfra og bakover, fra kjønnsorganene mot rumpa. Bruk ny kompress eller bomull for hvert strøk.
Denne måten å vaske på reduserer muligheten for å overføre bakterier fra området rundt endetarmsåpningen til urinrørsåpningen, og dermed også risikoen for at bakterier kommer inn i urinveiene.
Underlivsstell hos gutter
Hos gutter kan det noen ganger ses hvitlige ansamlinger, såkalt smegma, under forhuden på penis, også kalt preputiet. De kan ligne små, hvite kuler under huden.
Stellet består i å vaske forsiktig med vann og fjerne smuss som er tilgjengelig uten å bruke makt.
Forhuden skal bare beveges så langt den glir naturlig og uten motstand. Ikke trekk den tilbake med makt eller forsøk å løsne områder som ennå ikke har løsnet av seg selv.
Etter at barnet har fylt ett år, kan vann og mild såpe brukes til rengjøring dersom forhuden lett lar seg trekke tilbake. Forhuden blir gradvis mer bevegelig, og hos mange gutter kan den bli fullt bevegelig rundt femårsalderen.
Vask av rumpa
Rumpa vaskes til slutt. Vær særlig nøye med hudfoldene, der det kan ligge igjen rester av avføring.
Vask og skyll fra kjønnsorganene mot rumpa, og klapp deretter huden forsiktig tørr.
Det er spesielt viktig at området rundt endetarmsåpningen og kjønnsorganene ikke blir værende fuktig, siden fuktighet kan bidra til hudirritasjon.
Bading i badebalje
En romslig badebalje med flat bunn er praktisk. Den gir barnet større bevegelsesfrihet og gjør det mer behagelig å være i vannet.
Før du senker babyen ned i baljen, må alle pleieprodukter og alt utstyr ligge klart innen rekkevidde.
La aldri babyen være alene i vannet. En voksen må være helt inntil barnet og holde det stødig og trygt under hele badet.
Når navlesåret har grodd, kan babyen bades ved å senke kroppen ned i en badebalje. Støtt hodet og nakken med én hånd, og vask med den andre. Kroppen skal være langt nok nede i vannet til at babyen har det behagelig, mens hodet holdes trygt over vannflaten.
Vask fra hodet og nedover kroppen.
Vær særlig nøye med foldene på halsen, armhulene, ryggen, magen og beina. Vask også mellom tærne og i foldene bak og under knærne.
Etter badet tørkes huden varsomt. Begynn med hodet og området bak ørene, fortsett med halsen og armhulene, og avslutt med lysken, beina og rumpa.
Temperaturen på badevannet
Babyer trives vanligvis med vann som ligger nær kroppstemperaturen, mellom 36 og 37 °C.
Du kan kontrollere temperaturen med et badetermometer. Har du ikke et termometer, kan du få et omtrentlig inntrykk av varmen ved å dyppe albuen i vannet.
Vann som kjennes litt kjølig for en voksen ved første berøring, kan tilsvare babyens kroppstemperatur. Vannet bør ikke være for varmt. Stor forskjell mellom temperaturen i badevannet og luften rundt kan gjøre det ubehagelig for babyen å bli løftet ut av baljen.
Temperaturen i rommet
Rommet der barnet bades, bør være varmt nok til at barnet ikke blir brått avkjølt når det kommer opp av vannet.
En romtemperatur på omtrent 24 °C, eller rundt 22–23 °C, regnes som egnet for å holde barnet behagelig varmt under badet.
Dette er særlig viktig om vinteren, spesielt i hjem der barnet etter badet bæres fra et varmt bad til et betydelig kjøligere rom.
Når stellet er ferdig og du begynner å kle på barnet, kan baderomsdøren åpnes en kort stund. Da kan temperaturen gradvis nærme seg temperaturen i rommet der barnet vanligvis oppholder seg eller sover.
Som vanlig romtemperatur angis et spenn fra 18 til 21 °C.
Hvor ofte bør nyfødte og babyer bades?
De første ukene trenger ikke badet vare lenge. Omtrent fem minutter kan være nok til å holde barnet rent.
Etter hvert som barnet vokser, kan badestunden bli en stadig hyggeligere del av hverdagen, med lek og utforsking av vannet. Da kan badene gradvis vare lenger.
I de kalde månedene tørker huden lettere ut. Derfor anbefales det sjeldnere bad av hele kroppen enn i perioder da huden er mindre utsatt for tørr luft.
Uansett hvor ofte babyen bades i balje, må området under bleien rengjøres regelmessig ved bleieskift.
Hva om babyen gråter under badet?
Ikke alle babyer liker å bade i balje med en gang. Hvis barnet begynner å gråte eller viser tydelig ubehag, bør du forsøke å bevare roen.
Vask babyen så langt situasjonen tillater det, løft den deretter forsiktig opp av vannet, pakk den inn i et håndkle og hold den inntil deg.
De neste dagene kan du holde babyen ren ved å vaske den på stelleunderlaget med en myk, fuktig vaskevott eller klut.
Deretter kan dere prøve badebaljen igjen.
Det er viktig at badet ikke blir en opplevelse barnet forbinder med sterk uro.
Når på dagen er det best å bade babyen?
Det finnes ikke ett tidspunkt som passer for alle barn.
Badet kan tilpasses familiens vaner, dagsrytmen og babyens humør.
For noen familier er et kveldsbad en hyggelig avslutning på dagen. Varmt vann, varsom berøring og en rolig atmosfære kan bidra til at barnet slapper av og blir klart for å sove.
Hos enkelte babyer kan en slik rutine også være forbundet med roligere søvn.
Når kan babyen begynne å dusje?
Dusjing kan innføres gradvis når barnet begynner å sitte selv, noe som vanligvis skjer mellom seks og ni måneders alder.
De første møtene med vannstrålen bør være spesielt varsomme, slik at babyen ikke blir redd.
Dusjing skal, på samme måte som bading, være en behagelig opplevelse. Hvis barnet viser frykt eller protesterer kraftig, bør du ikke insistere på å fortsette.
Håndklær og vaskevotter
Et stort, mykt håndkle som kan pakkes rundt hele babyens kropp etter badet, er det mest praktiske valget.
Håndklær og vaskevotter bør være laget av myke materialer, som bomull eller lin, og tåle grundig vask, koking og stryking.
En myk vaskevott av frotté eller et egnet tøystykke er praktisk til den daglige vasken.
Svamper kan være behagelige å fukte huden med, men strukturen gjør det vanskelig å fjerne alt smusset som samler seg i dem. Derfor foretrekkes vaskevotter eller myke frottékluter.
Utstyret til stellet skal bare brukes til barnet. Håndklær og vaskevotter skal ikke deles med andre i husstanden.
Det er særlig viktig å holde dem rene og tørre. Fuktige håndklær og vaskevotter kan gi gode vekstvilkår for bakterier og sopp, og må derfor skiftes regelmessig og holdes rene.
Hudpleie etter badet
Etter badet må babyens hud tørkes grundig, men varsomt.
Nyfødte trenger ekstra omtanke, særlig den første levemåneden. Huden deres er svært følsom for fuktighet og den irriterende virkningen av urin og avføring.
Tørk hudfoldene i armhulene, på halsen, i lysken og andre steder der hud ligger mot hud, godt. Varme, fuktige områder kan fremme soppvekst og betennelse.
Når huden er tørr, smøres en egnet barrierekrem på bleieområdet. Tilpass også stellet til andre følsomme områder, blant annet hudfolder og huden rundt ørene.
Et tynt lag babyolje kan smøres på hudfolder som er tørket nøye, for å redusere friksjonen mellom hudflatene og muligheten for irritasjon.
Det er like viktig å skifte bleien i tide, ettersom langvarig kontakt med avføring og urin øker muligheten for hudirritasjon.
Stell av babyens hender og negler
Huden på barns hender tørker lett ut. Etter vask kan den derfor pleies med en krem basert på pantenol.
Neglene til en nyfødt er svært små og myke, men kan vokse raskt.
De første månedene er det ikke alltid nødvendig å klippe dem regelmessig. De myke tuppene på neglene som vokser ut, kan noen ganger løsnes forsiktig.
Når neglene må klippes, brukes en egen babysaks med avrundede spisser. Klipp neglene rett over, og ikke for korte.
Etter hvert som barnet vokser, blir neglestell en fast del av den ukentlige hygienerutinen.
Av og til vokser en negl inn i huden rundt, noe som kan føre til rødhet og hevelse i fingertuppen. Milde plager av denne typen kan etter hvert gå over av seg selv uten særskilt behandling.
Rengjøring av babyens ører
Ørestell innebærer å rengjøre den synlige ytre delen av øret, øremuslingen, og området bak øret.
Etter vask er det spesielt viktig å tørke huden bak ørene godt, siden fuktighet kan bli liggende der.
Ikke forsøk å rengjøre inne i øregangen, også kalt den ytre øregangen, med bomullspinner eller andre gjenstander.
Selv om bomullspinner kan virke harmløse, kan det å føre dem inn i øregangen forårsake skade.
Rengjøring av babyens nese
For å fjerne små urenheter fra nesen kan du rulle sammen en liten bit bomull til hvert nesebor.
Fukt bomullen med fysiologisk saltvann. En egnet nesespray med sjøvann er et annet alternativ.
Legg den klargjorte bomullsrullen varsomt inn mot neseboret og drei den forsiktig for å fjerne urenheter som har samlet seg på den tilgjengelige delen av neseslimhinnen.
Gjenta fremgangsmåten i det andre neseboret med en egen, ren bomullsbit.
Stell etter avføring
Når babyen har bæsjet, bør tilsølt hud rengjøres så snart som mulig.
Du kan vaske med lunkent, rennende vann. Rengjør særlig hudfoldene og området rundt endetarmsåpningen og kjønnsorganene, og tørk deretter huden forsiktig.
Våtservietter uten alkohol og sterke dufter kan være et praktisk alternativ, særlig etter den første levemåneden.
Regelmessig vask og bleieskift i tide bidrar til å unngå at huden er i langvarig kontakt med urin og avføring.
Vanlige hudforandringer hos nyfødte
De første levemånedene kan det oppstå ulike forandringer i babyens hud. Mange er forbigående og går over av seg selv, mens enkelte krever ekstra pleie eller vurdering av helsepersonell.
Milier og akne hos nyfødte
Milier er små, hvitlige eller gulaktige nupper i huden. De oppstår når små ansamlinger av hudmateriale blir liggende i grunne lommer under hudoverflaten.
Akne viser seg vanligvis som tydeligere røde eller hvite hudforandringer. Forekomsten knyttes til aktivitet i talgkjertlene og hormonelle endringer.
Mange barn har milier allerede ved fødselen, mens andre får dem i løpet av de første tre til fire leveukene. Milier er like vanlige hos jenter og gutter, mens nyfødtakne forekommer noe oftere hos gutter.
Det finnes ingen sikker måte å forebygge disse hudforandringene på, men de går som regel over av seg selv.
Det er ikke nødvendig å skrubbe huden eller smøre på produkter bare for å fjerne disse forandringene. Det kan føre til ytterligere irritasjon.
Hvis aknen ikke går over i løpet av de første tre levemånedene, anbefales det å snakke med lege.
Bleieutslett
Bleieutslett er en vanlig form for hudbetennelse, eller dermatitt, i området som bleien dekker.
Det kan oppstå gjennom hele spedbarnstiden og ses ofte mellom åtte og ti måneders alder.
Flere forhold kan bidra til at det oppstår. Blant disse er soppinfeksjon i munnhulen, kjent som trøske eller soor, bruk av antibiotika og endringer etter innføring av fast føde.
Trøske kjennetegnes av hvitlige belegg på tungen og slimhinnen i munnen.
Nye vaskemidler til klær, stramme bleier som gnager, for sjeldne bleieskift, diaré og bruk av plastbukser kan også bidra til bleieutslett.
Når hudens beskyttende funksjon er svekket, kan det i tillegg utvikle seg soppinfeksjoner og noen ganger bakterieinfeksjoner.
Hvordan pleier du hud med bleieutslett?
Ved bleieutslett er det særlig viktig å skifte bleie oftere, rengjøre huden varsomt og tørke den helt.
Hvis huden er svært rød og irritert, kan det brukes omslag fuktet med fysiologisk saltvann.
Det er også nyttig å la babyen være uten bleie innimellom, slik at huden får luft. Pass samtidig på at romtemperaturen er passende.
Fuktighet og varme gir gode vekstvilkår for sopp, blant annet Candida albicans, som kan finnes naturlig på hud og slimhinner.
Hvis betennelsen ikke roer seg, kan det ha kommet en soppinfeksjon i tillegg. Ved mer uttalte plager må du søke råd hos helsesykepleier eller barnelege, som kan vurdere om det trengs krem mot sopp eller bakterieinfeksjon.
Egnede soppmidler kan bidra til at symptomene går tilbake når årsaken er en soppinfeksjon.
Varmeutslett
Utslett forbundet med at barnet blir for varmt, viser seg vanligvis som små, bleke eller rosa hudforandringer.
Det ses oftest i pannen, ansiktet, halsfoldene, på brystet og armene.
Utslettet er ofte knyttet til at babyen holdes for varm eller har for mye klær på. Derfor er det vanligere i sommermånedene.
Denne typen utslett går vanligvis over av seg selv og krever ingen særskilt behandling.
Skurv hos babyer
Skurv er vanlig hos spedbarn og skyldes økt aktivitet i talgkjertlene.
Det dannes tynne eller tykke lag av fete flak i hodebunnen, som kan sitte godt fast på hudoverflaten.
Skurv er ikke et tegn på dårlig hygiene og regnes ikke som en sykdom, men som en vanlig fysiologisk forandring i spedbarnstiden.
Det er likevel viktig å holde huden ren. Kloring og skader på huden kan gi mikroorganismer bedre vekstvilkår og bidra til infeksjon.
Hvordan myke opp og fjerne skurv?
Du kan bruke for eksempel olivenolje eller mandelolje for å myke opp beleggene.
Olivenolje smører og rengjør hodebunnen, noe som kan gjøre det lettere å løsne skorpene.
Områdene med skurv kan smøres forsiktig med bomull fuktet med olje omtrent tretti minutter før badet.
Hvis belegget dekker hele hodebunnen, kan oljen påføres om kvelden og hodet dekkes med en bomullslue, slik at oljen får virke gjennom natten.
De oppmykede flakene kan deretter fjernes forsiktig med en hårbørste eller fintannet kam før hodet vaskes.
Det finnes ingen sikker måte å forebygge skurv på, og noen barn får det lettere enn andre.
Hvis forandringene vedvarer eller huden blir rød, kan det noen ganger være nødvendig med en soppdrepende krem til hodebunnen.
Rengjøring av munnhulen
Stell av babyens munn blir særlig viktig når de første tennene begynner å komme, og fast føde innføres.
Til å begynne med kan matrester fjernes forsiktig med steril gasbindkompress.
Myke barnetannbørster innføres senere. Et foreslått tidspunkt er etter atten måneders alder.
Hvordan velge pleieprodukter til babyen?
Huden til nyfødte og spedbarn er spesielt følsom, og pleieprodukter må derfor velges med omtanke.
Foreldre ønsker ofte at barnet skal være rent, velstelt og lukte godt. Produsentene møter dette ønsket med et stort utvalg produkter med ulike dufter, farger, sammensetninger og emballasjer.
Pen emballasje og sterk duft er imidlertid ingen sikre tegn på kvalitet.
Babyens hud har et relativt stort overflateareal i forhold til kroppsvekten, og gjennomtrengeligheten er annerledes enn hos voksne. Derfor er det viktig å velge produkter som kommer i direkte kontakt med huden, med omhu.
Kosmetiske produkter gjennomgår ikke de samme testene og godkjenningsprosessene som legemidler. Dette er enda en grunn til å velge med omtanke.
Når du kjøper produkter, bør du vurdere hvor pålitelig produsenten er, hvilke produksjonsstandarder som følges, og hva produktene inneholder.
Produkter med en enklere sammensetning foretrekkes, uten unødvendige tilsetninger som først og fremst skal gi farge eller duft.
Såper og milde vaskemidler til huden
Den aller første tiden kan huden rengjøres med vann og fysiologisk saltvann, mens såpe og sjampo kan vente.
Når du bruker et vaskeprodukt, har pH-verdien, altså surhetsgraden, betydning.
Til spedbarnshud anbefales nøytrale eller svakt sure produkter med en pH-verdi på omtrent 5,5. Dette står vanligvis på emballasjen.
Syndeter, det vil si syntetiske vaskemidler til huden, er et alternativ til tradisjonell såpe.
De kan fjerne smuss effektivt. Blant fordelene er at de er stabile i hardt vann, har lavere pH-verdier og tolereres bedre av følsom hud.
De kan være særlig nyttige for hud som er utsatt for kronisk eksem.
Sjampo og skumbad
De fleste babyer trenger ikke regelmessig hårvask med sjampo det første leveåret.
Når håret er tykkere, eller det er en særskilt grunn til å bruke sjampo, kan du velge en mild babysjampo uten syntetiske duftstoffer, fargestoffer og sterkt irriterende konserveringsmidler.
Det er vanligere å begynne med sjampo etter seks måneders alder, når håret blir tykkere og hårveksten mer tydelig.
Milde produkter som ikke irriterer øynene, er særlig godt egnet.
Skumbad anbefales ikke til de aller minste. De kan inneholde vaskestoffer som fjerner hudens beskyttende syrekappe og påvirker den naturlige bakteriefloraen.
Slike produkter kan bidra til irritasjon i følsomme områder, blant annet betennelser i kjønnsorganene og urinveiene.
De er først beregnet på bruk senere, i løpet av det andre leveåret.
Babyoljer
Babyoljer brukes først og fremst til å rengjøre og pleie huden.
Blant de naturlige oljene er peanøttolje og hvetekimolje, som inneholder essensielle fettsyrer.
De kan bidra til å fjerne smuss og danne et tynt, beskyttende lag på hudoverflaten.
Våtservietter
Våtservietter er praktiske i det daglige stellet, særlig ved bleieskift.
De kan inneholde ingredienser som rengjør huden skånsomt, og naturlige oljer som skal beskytte mot uttørking og irritasjon.
Enkelte produkter inneholder pantenol, også kjent som provitamin B5, som brukes i produkter for å støtte reparasjonen av skadet hud.
Unngå våtservietter med alkohol og sterke dufter.
Barrierekremer til bleieområdet
Barrierekrem er beregnet på pleie av hud som daglig utsettes for urin og avføring.
Kremen smøres i et tynt lag på hud som først er rengjort og tørket.
Produkter av god kvalitet kan inneholde beskyttende ingredienser som titanoksid, samt pantenol, som brukes for å støtte hudens reparasjon.
Kremer til ansikt og hender
Huden i ansiktet og på hendene er utsatt for ytre påvirkninger hele året.
Egnede barnekremer kan bidra til å redusere uttørking og beskytte huden mot kulde, vind og virkningen av sollys.
Bruken er ikke begrenset til vinteren eller perioder med store værendringer.
Hvorfor brukes babypudder stadig mindre?
Etter hvert som andre pleieprodukter er blitt utviklet, har babypudder, eller talkum, fått en mindre sentral plass i babyens daglige hygiene.
En særlig bekymring er at pudderet kan pustes inn under påføring, spesielt når det drysses rundt halsen, i armhulene og i andre hudfolder.
Det regnes som skadelig å puste inn talkumpartikler.
Pleie av hud med tendens til atopisk eksem
Babyer med tendens til kronisk eksem, også kalt atopisk dermatitt eller nevrodermatitt, trenger særlig omtanke ved bading og valg av produkter.
For slik hud anbefales det å begrense badingen til høyst to ganger i uken og bruke egnede tilsetninger i badevannet som reduserer uttørking.
Etter badet må det påføres et egnet beskyttende produkt.
Det er best å velge produkter i tråd med barnelegens anbefaling.
Ingredienser du bør være oppmerksom på
Når du velger pleieprodukter til barn, må du undersøke innholdet og ikke bare legge vekt på utseende, duft eller popularitet.
Særlig forsiktighet anbefales med unødvendige kunstige farge- og duftstoffer og ingredienser som kan irritere følsom hud.
Stoffer du bør være oppmerksom på, er blant annet DEA og TEA, enkelte konserveringsmidler som parabener, quaternium-15 og imidazolidinylurea, samt mentol, peppermynte og sitrustilsetninger.
For produkter som beskytter mot ultrafiolett stråling og har solfaktor SPF 15 eller høyere, foretrekkes mineralfiltre som titandioksid og sinkoksid, fordi enkelte kjemiske filtre kan gi irritasjon.
Forsiktighet anbefales også med produkter som inneholder mineraloljer, også kalt parafinoljer.
For lanolin er det viktig å være oppmerksom på råvarens renhet og mulige rester av plantevernmidler, blant annet DDT, lindan og diazinon.
Antibakterielle såper anbefales som regel ikke til rutinemessig pleie av barns hud.
Hold fast ved produkter som passer barnet
Når du kjøper pleieprodukter til barn, er det best å velge kvalitetsprodukter fra pålitelige produsenter som følger egnede produksjonsstandarder.
Sett deg inn i hva produktene inneholder, og velg dem som passer til barnets følsomme hud.
Når et produkt passer barnet godt og gir tilfredsstillende resultater, er det ingen grunn til å bytte bare fordi et nyere produkt med mer tiltalende emballasje eller duft har kommet på markedet.


