Støtte til foreldre

Etter fødselen: Slik tar du vare på deg selv

Å få barn forandrer hverdagen, men morens behov for omsorg tar ikke slutt når hun forlater barselavdelingen. Kroppen henter seg inn etter svangerskapet og fødselen, forholdene i familien endrer seg, og du blir kjent med babyen samtidig som du er sliten og tilpasser deg en ofte uforutsigbar døgnrytme. Det finnes ingen felles frist for når alle kvinner skal føle seg som før. Å forstå vanlige plager, finne måter å lindre dem på og vite når du trenger faglig hjelp, er like viktig som å lære å ta vare på den nyfødte.

Etter fødselen: Slik tar du vare på deg selv
I denne artikkelen

De første ukene: Å komme seg og bli kjent med babyen

Fødselsopplevelsen kan påvirke hvordan en kvinne ser på seg selv, hvor nær hun føler seg barnet og partneren, og tryggheten i den nye rollen. Forberedelser og muligheten til å delta aktivt under fødselen kan gi noen kvinner større tillit til seg selv. Det er likevel verken et mål på evnen til å være mor eller en forutsetning for et godt forhold til babyen. De første ukene lærer du å kjenne igjen barnets behov og reaksjoner mens kroppen samtidig kommer seg. Rådvillhet, usikkerhet, hjelpeløshet og humørsvingninger kan være en del av dette. Lite støtte fra familien, avstand til nære personer, få muligheter til å snakke med noen, økonomiske bekymringer og press om straks å gjenoppta tidligere oppgaver kan gjøre perioden vanskeligere. Når forholdene ligger til rette for det, gir det å delta i omsorgen for babyen allerede på barselavdelingen, med forklaringer og støtte fra personalet, anledning til å bli kjent med barnets atferd og øve på grunnleggende stell. Denne erfaringen kan redusere usikkerheten når du kommer hjem og gjøre det lettere å knytte bånd.

Seks uker er ingen frist for å være helt restituert

Barseltiden, også kalt puerperiet, omfatter tradisjonelt de første seks ukene etter fødselen. Det kan likevel ta betydelig lengre tid å hente seg helt inn, både fysisk og følelsesmessig. Hvile, tilpasset ernæring, forståelse av kroppens endringer og en gradvis tilbakevending til aktivitet bør følge dine faktiske behov, ikke en forventning om å gjøre alt som før så raskt som mulig. Helsen din, måten du fødte på og eventuelle komplikasjoner påvirker hva som kjennes godt og er passende i hver fase. Praktisk hjelp og lindring av hverdagslige plager hører med, uten at alle skal følge samme tempo.

Oppfølgingen skal tilpasses deg, ikke bare kalenderen

Helseoppfølgingen etter fødselen omfatter fysisk og psykisk helse, amming og vansker som måtte oppstå. Den slutter ikke ved utskrivning eller etter én kontroll. Den amerikanske fagorganisasjonen American College of Obstetricians and Gynecologists (ACOG) anbefaler i sine amerikanske retningslinjer kontakt med ansvarlig helsepersonell i løpet av de første tre ukene og en helhetlig kontroll senest tolv uker etter fødselen. Dette er ikke en universell tidsplan eller en grunn til å utsette den første kontakten: Verdens helseorganisasjon anbefaler omsorg umiddelbart etter fødselen og videre kontakt de første dagene og ukene. Den konkrete planen bør følge lokale retningslinjer og dine helsebehov. Høyt blodtrykk i svangerskapet og andre risikofaktorer kan gjøre tidligere oppfølging nødvendig. Et bekymringsfullt symptom er alltid en grunn til å ta kontakt før den avtalte kontrollen.

Bryststell mens du ammer

Brystene trenger skånsomt og enkelt stell. Lunkent vann er som regel tilstrekkelig til daglig vask. Mild såpe kan brukes ved behov, men hyppig såpevask av brystvortene kan tørke ut og irritere den følsomme huden. Tørk forsiktig etterpå, uten å gni. BH-en bør gi behagelig støtte uten å stramme eller presse på brystene. Hvis det lekker melk mellom amminger, kan absorberende ammeinnlegg være til hjelp. Skift dem regelmessig, slik at huden ikke blir liggende fuktig lenge.

Såre brystvorter: Se først på ammestilling og sugetak

Smerter og skader på brystvortene henger ofte sammen med babyens stilling eller et for grunt sugetak. Med et godt sugetak får barnet brystvorten og en passende del av areola, det mørkere området rundt den, langt inn i munnen, uten vedvarende smertefull gnissing eller trykk mot brystvorten. Det er derfor viktigere å finne årsaken enn bare å lindre plagene. En annen stilling, forsiktig tørking etter vask og amming og kortvarig lufting av brystvortene kan redusere videre irritasjon. Hvis du trenger en brystvortekrem, bør du først sjekke at den er egnet ved amming. Smerter ved hver amming, sprekker, blødning eller økende ubehag er grunner til å få tidlig hjelp fra jordmor, ammeveileder eller annet kvalifisert helsepersonell. I tillegg til sugetaket kan det være nødvendig å undersøke om det foreligger en infeksjon eller en annen årsak til smertene.

Håndmelking, pumping og ammeskjold erstatter ikke en faglig vurdering

Hvis smertene gjør det umulig eller svært vanskelig å amme direkte, kan håndmelking eller bruk av pumpe i en periode hjelpe barnet med å få morsmelk mens det ømme området får komme seg. Metoden og mengden melk som tas ut, bør tilpasses brystets tilstand og behovene knyttet til matingen. Et ammeskjold av silikon kan være nyttig i enkelte situasjoner, men er ikke førstevalget ved såre brystvorter og løser ikke årsaken alene. Bruken bør følges opp med en faglig vurdering av sugetaket og hvor godt barnet får i seg melk, fordi noen barn kan die mindre effektivt med skjold.

Ammingen trenger ikke vare et bestemt antall minutter

Hvor lenge en amming varer, bør styres av babyens behov og tegn på metthet, ikke av klokken. Det er ingen fordel i å forlenge ammingen bare for å nå et bestemt antall minutter, eller i å avslutte før barnet er ferdig. Ved å følge med på barnets atferd blir det lettere å tilpasse matingen til de faktiske behovene. Smerter eller problemer med å suge bør møtes med faglig støtte, ikke faste tidsregler.

Brystspreng, melkeuttømming og brystbetennelse

Stramme, hovne eller smertefulle bryster kan gjøre ammingen vanskelig. Problemer med melkeflyten og hevelse i vevet kan være del av en betennelsesprosess. Brystbetennelse, eller mastitt, kan gi smerter, rødhet, hevelse og ømhet, noen ganger sammen med feber og nedsatt allmenntilstand. Den kan hovedsakelig være en betennelsesreaksjon eller også omfatte en bakterieinfeksjon, så riktig håndtering avhenger av en klinisk vurdering. Å håndmelke en liten mengde kan lette sprengfølelsen; pumpe kan brukes til å skaffe melk til barnet eller opprettholde melkeproduksjonen ved behov. Brystene bør likevel ikke rutinemessig tømmes helt etter hver amming. Ekstra håndmelking eller pumping uten et reelt behov kan øke melkeproduksjonen og forverre hevelse og betennelse. Hvis barnet har problemer med å suge, eller du får sterke smerter, rødhet, hevelse, feber eller andre tegn på betennelse, bør du kontakte helsepersonell for en vurdering.

Slik kan forstoppelse etter fødselen lindres

Forstoppelse er vanlig mens kroppen kommer seg, og et ømt mellomkjøtt, skadet vev eller sting kan gjøre det ekstra ubehagelig å ha avføring. Nok væske og fiber fra grønnsaker, frukt og fullkorn bidrar til regelmessig avføring. Unngå å presse hardt eller lenge på toalettet, siden det øker trykket og smerten i vev som gror. Vanlig avføring fører svært sjelden til at sting ryker. Noen kvinner synes det er mer behagelig å støtte området forsiktig med et rent bind eller annet mykt, rent materiale. Hvis kosthold og væske ikke er nok, kan det være behov for et avføringsmiddel. Avklar valget med lege eller farmasøyt, særlig når du ammer, slik at middelet passer både til helsen din og måten barnet får mat på.

Hemoroider: Mindre ubehag og mindre pressing

Hemoroider etter fødselen kan gi smerter, kløe, hevelse og ømhet, særlig når du sitter eller har avføring. Egnede kremer til lokal bruk, blant annet enkelte med bedøvende middel, eller stikkpiller kan lindre plagene, men avklar først med helsepersonell om de passer for deg. Å hvile på siden reduserer trykket, og et rent bind kan ved behov bidra til hygiene og komfort. Forebygging av forstoppelse er en viktig del av lindringen: Væske, fiber og det å unngå langvarig pressing bidrar til at plagene ikke forverres. Bekkenbunnsøvelser kan inngå i opptreningen når de er passende og smertefrie, men de behandler ikke hemoroider direkte. Vedvarende eller økende plager, eller plager med betydelig blødning, må undersøkes.

Stell av mellomkjøttet og vev som gror

Mellomkjøttet er området mellom de ytre kjønnsorganene og endetarmsåpningen. Etter fødselen kan det være hovent og ømt, særlig hvis vevet er skadet eller du har sting. Skånsom hygiene, regelmessige bindskift og forsiktig tørking bidrar til å holde området rent uten ytterligere irritasjon. Det er også viktig å redusere faren for å overføre mikroorganismer fra området rundt endetarmsåpningen til kjønnsorganene.

Rengjør forsiktig, uten å gni

Vask hendene før og etter at du skifter bind. Fjern det brukte bindet forsiktig, og unngå å berøre den siden av det nye bindet som skal ligge mot huden. Du kan skylle mellomkjøttet varsomt med varmt vann, og vaske og tørke forfra og bakover. Klapp forsiktig tørt med rent, mykt tørkepapir eller annet egnet, rent materiale; ikke gni over stingene. Skift bind regelmessig, og hold huden ren og tørr uten unødvendige produkter som kan irritere. Tiltakende smerter, tydelig hevelse, puss, vond lukt eller et sår som åpner seg, krever medisinsk vurdering.

Finn en sittestilling som ikke øker smertene

Når du sitter, kan det bli trykk mot et ømt mellomkjøtt og stingene. En oppreist, men avslappet holdning og jevnere fordeling av vekten kan gjøre det mer behagelig. Sett deg langsomt ned, med støtte fra hendene hvis det hjelper, i stedet for med en brå bevegelse som gjør vondt. Noen kvinner opplever at det å spenne setemusklene lett gjør det enklere å kontrollere bevegelsen. Dette er et mulig grep for komfort, ikke en påkrevd medisinsk teknikk eller en erstatning for bekkenbunnsøvelser. Hvis en stilling gjør vondt, endrer du den eller avlaster mellomkjøttet. Et behagelig underlag og hvile på siden innimellom kan redusere trykket. Tilpass måten du sitter på til din egen tilheling, uten å presse deg.

Bekkenbunnen henter seg inn gradvis

Bekkenbunnsmusklene støtter organene i bekkenet og hjelper deg med å kontrollere urin og avføring. Svangerskap og fødsel kan belaste dem betydelig. Å trekke disse musklene bevisst sammen og deretter slappe av, ofte kalt knipeøvelser eller Kegel-øvelser, kan bidra til å styrke dem og bedre kontrollen over vannlatingen. Når og hvordan du bør begynne, avhenger av helsen din, særlig etter en mer alvorlig skade i mellomkjøttet, en operasjon eller andre komplikasjoner. Ikke fortsett med øvelsene hvis de gjør vondt. Hvis du er usikker på hva som passer, kan helsepersonell eller en fysioterapeut med kompetanse på bekkenbunnen hjelpe deg med å tilpasse opptreningen til dine faktiske behov.

Psykisk helse er en del av det å komme seg

Hormonelle endringer, utmattelse, søvnmangel, kroppslig ubehag og omsorgen for en nyfødt kan påvirke humøret. Bekymring, irritabilitet, tristhet og følelsen av å være overveldet kan oppstå selv om svangerskapet var planlagt og barnet sterkt ønsket. Disse følelsene fortjener oppmerksomhet, ikke vurderinger av hvor takknemlig eller dyktig en mor er. Det er viktig å skille forbigående barseltårer fra vansker som varer, forverres eller krever akutt hjelp.

Barseltårer de første dagene

Barseltårer kommer som oftest de første dagene, noen ganger mens du fortsatt er på barselavdelingen, og kan innebære at du lett gråter, er ekstra følsom, irritabel, bekymret og sliten. Det kan henge sammen med hormonelle endringer, kroppens tilheling og tilpasningen til nye krav. Gråt kan av og til lette følelsesmessig spenning og betyr ikke i seg selv at en kvinne ikke kan ta vare på barnet sitt. Det er ingen grunn til å ha dårlig samvittighet for forbigående følelser, men følg med på hvor lenge de varer og hvor sterke de er. Barseltårer går vanligvis over i løpet av to uker. Hvis de varer lenger, blir sterkere eller gjør hverdagen vanskelig, er det behov for faglig støtte.

Når kan det være fødselsdepresjon?

Fødselsdepresjon er noe annet enn den kortvarige tristheten de første dagene. Den kan innebære mer langvarig eller sterkere nedstemthet, tap av interesse, håpløshet, uttalt angst og problemer med å fungere i hverdagen. Den trenger ikke å begynne rett etter fødselen, men kan også oppstå senere i det første året. Kontakt helsepersonell hvis vanskene varer mer enn to uker, blir verre eller hindrer deg i å ta vare på deg selv og babyen. To uker er ikke en obligatorisk ventetid; ved alvorlige symptomer skal du søke hjelp med en gang. En vurdering og støtte i tide er like viktig for den psykiske helsen som riktig omsorg er for kroppen.

Forvirring eller tap av kontakt med virkeligheten krever akutt hjelp

Tanker om å skade deg selv eller babyen, uttalt forvirring eller tap av kontakt med virkeligheten skal ikke forklares som vanlige barseltårer. De kan være tegn på en alvorlig krise, blant annet fødselspsykose, som krever umiddelbar medisinsk vurdering. Dette betyr ikke at enhver uønsket tanke innebærer en hensikt om å skade noen, men slike symptomer skal deles med en fagperson med en gang. Ved umiddelbar fare må du søke akutt medisinsk hjelp uten å vente.

Symptomer som ikke bør vente til kontrollen

Denne artikkelen gir generell kunnskap og erstatter ikke individuelle råd, undersøkelse, diagnose eller behandling. Behovene etter fødselen avhenger av hvordan du fødte, helsen din og eventuelle komplikasjoner. Spørsmål om stell, amming, legemidler og tiden det tar å komme seg, bør avklares med lege, jordmor eller annet kvalifisert helsepersonell. Alvorlige komplikasjoner er ikke begrenset til dagene på barselavdelingen: De kan vise seg uker eller måneder senere, og noen problemer trenger oppmerksomhet også gjennom det første året. Ikke vent til en rutinekontroll med å få vurdert bekymringsfulle symptomer.

Plutselig eller svært kraftig blødning

Søk akutt medisinsk hjelp med en gang ved plutselig eller svært kraftig blødning, særlig hvis du blør helt gjennom ett eller flere bind på én time, det kommer blodklumper større enn et egg, eller du merker at det kommer ut vev. Ikke vent på at alle tegnene skal være til stede, eller på den avtalte kontrollen.

Pustevansker, smerter, nevrologiske symptomer og infeksjon

Søk akutt medisinsk hjelp ved pustevansker, brystsmerter, besvimelse, krampeanfall, en svært kraftig eller uvanlig hodepine, synsforstyrrelser, sterke magesmerter eller uttalt smerte eller hevelse i ett bein. Temperatur på 38 °C eller høyere, illeluktende utflod fra skjeden, økende smerter eller andre tegn på mulig infeksjon krever medisinsk vurdering uten opphold. Alvorlige symptomer eller symptomer som blir stadig sterkere, bør ikke bortforklares som en vanlig del av det å komme seg etter fødselen.

Tilbake til foreldresenteret